Tjenester
WordPress
WooCommerce integrasjoner
Betalingsløsninger
Shipping & frakt
ERP & Regnskap
Hardware & tilbehør
Etikettskrivere til frakt etiketter
Etikettruller
Til kontoret
Portfolio & KundecasesDu har ingen produkter i handlekurven.
Inspirert av å ha lest om hva Thor Eie fra Netlife Research skrev om det som foregikk på webdagene 2007 i bloggen IAllenkelhet og etter å ha lest i bloggene til Martin Gjesdahl, spesielt sistnevntes innleg om debatten mellom Jostein Magnussen fra Netlife Research og Helge Tennø fra Objectware må jeg se meg nødet til å bringe følgende kommentar som er skrevet på dansk en gang for lenge siden:
Brugere bruger nettet bevidst og ignorerer fyldet.
Mange brugere har erfaring med at de spilder tiden på nettet. De bruger derfor nettet til at sikre sig et telefonnummer og vælger derefter at ringe. De kan godt surfe, men de gider ikke. De er færdige med at lade sig drage.Brugernes vilje til og glæde ved at arbejde på nettet bliver større, hvis mediet bliver brugt til det, som det er bedst til – og ikke mere. Midlet er: Reducér, sortér og redigér.
Fremover skal der mere fokus på hvad et websted bør indeholde – og hvad det ikke bør indeholde. Nu gælder det brugerrelevans på højere niveau. Det betyder med andre ord at fedt og fyld skal væk.De 3 vigtigste opgaver bliver fremover at reducere, sortere og redigere i indholdet på et websted. Når dette er sket, træder de ting, som brugerne primært lægger vægt på, tydeligere frem, og det er der behov for(…)
Udviklere, informationsarkitekter og designere skal fortsat være opmærksomme på at et godt forløb af udviklingsprocessen kræver at:
De skal inddrage brugere.
Inddragelse af brugere er et værktøj til at producere bedre websteder. Det nytter ikke at undlade at bruge værktøjet, bare fordi det er lidt ”besværligt”.Design af gode websteder er en holdindsats. Design af et godt websted kræver ud over teknisk og faglig indsigt både sproglig fornemmelse, intuition, evne til at tale med brugere. Sådanne evner er næppe forenet i én person.
(Sitat: Rolf Molich, Webrapport, desember 2001)
Jeg deltok i et par workshops med Rolf Molich under studietiden og må si at ordenes hans fortsatt gjelder uansett hvilken innpakning de får og hvilke tekniske muligheter som finns. Medmindre man er ute etter å fange surfere -og folk som vil underholdes – det finnes unntak. Håper det er greit at jeg bruker danske sitater?
Ellers vil jeg gjerne ha lov å tilføye at jeg er lei meg over ikke å kunne ta del i arrangementet webdagene 2007 – jeg tror at det fagligt kunne være spennende, men især tror jeg at et slikt arrangement kan være med på å knytte gode kontakter som har stor verdi.
Jeg er i utgangspunktet skeptisk til konkrete sitater om nettets innhold og funksjon som er skrevet før bredbåndsinntoget i norske hjem.
Jeff Cole kunne jo fortelle på MSN Innovate i 2005 at forskjellen på bruken av internett er større i det en bytter fra ISDN til bredbånd en når en går fra ikke nett i det hele tatt og til ISDN.
Årsaken er at når en er koblet på nettet hele tiden blir det en integrert del av hverdagen. ISDN-hverdagen som Molich siterer fra var mer preget av 40 min på kontoret foran pc’en for å utføre oppgaver skriblet ned på baksiden av en konvolutt – før en kunne komme tilbake til virkeligheten igjen.
Det er viktig ta hensyn til når en skal vurdere om nyere nettbruksteori er annerledes en gammel.
I tillegg, som jeg siterte Runar Døving i foredraget: «Vi lever i etterrasjonaliseringens tid». Dersom våre kanaler for kunnskap baserer seg på direkte spørsmål til kunden eller observasjoner av mennesker i en lab, så er der store svakheter knyttet til våre teorier. (ref. Jared Spool). Jeg mener at vi har for svake virkemidler for å sette oss inn i våre kunders behov og drivere og på den måten vet for lite om hva som virker og ikke virker… Derfor er det viktig å høre på Molich, men han trenger langt i fra ha rett…
Ja, Helge. som vanlig er du på pletten for å gi et nyansert syn på saken. Jeg tok meg selv i å tenke på din tidligere kommentar i det samme da jeg klikket på «publish»-knappen, men tenkte at hvis jeg nå begynte å korrekse meg selv for mye eller å kommentere Molichs utsagn for mye – da ville det ikke bli noe innlegg eller noen utgangspunkt for dialog. Men den grunnleggende filosofi bak utvikling av nettsteder er ikke endret vesentlig – mener jeg. Jeg ser mye gammel vin på nye flasker og det er ikke likefrem til fordel for vinen – hvis du forstår. Derfor tok jeg ditt poeng med i en bisetning – og plasserte dermed budskapet mellom to stoler.
Men lad meg da stille spørsmålet: Er det slik at folk virkelig ØNSKER å bruke al den tid foran skjermen – eller er det de virkemidlene som benyttes og det faktum at VI KAN som får gjennomsnitspersonen til å bruke mer tid foran skjermen?
Ift. Rolf Molich sin uttalelse fra 2001 da er det kanskje snarere pga. at brukerne MÅ være der for å få tak i det de har behov for.
Jeg er helt enig i Jared Spool sitatet – har ham i bokhyllen og bruker ham ofte når jeg trenger å bli inspirert;-)
Du spør etter virkemidler: Jeg må inndrømme at jeg har fått mersmak på analyser av brukernes bevegelser i den faktiske brukssituasjonen – og har faktisk valgt å endre på et nettsted på bakgrunn av navigeringstendenser etter lanseringen – isteden for testing på forhånd. Av økonomiske hensyn. Og det er ikke sikkert at brukerne kan redegjøre for og forstå de virkemidlene som gjør dem til kunder. Uansett valg av testpersoner til usability testing så vil de ikke kunne erstatte onsite evaluering. Men det rette utvalg av testere vil alltid kunne minimere arbeidet som gjenstår etterpå.
Men den problemstillingen ender jo i bunn og grunn som et økonomisk problemstilling: Hva har kunden råd til og hva er tidperspektivet. Derfor vil spørsmål om usability og testing faktisk kreve at man kan redegjøre for de økomiske konsekvenser av de ulike alternativene.
Se så begynner det å bli komplisert…
Usability handler vel i bunn å grunn om å få en så høy konverteringsrate for hver benyttet markedsføringskrone som det er mulig. Og her er det nok kundens årsbudsjett eller forretningsstrategi som blir sjefen?
Dessverre, Helge. Innføring av alltid-på-bredbånd har faktisk den motsatte effekten av det du antyder. Det at vi alltid er oppkobla, og har nettet tilgjengelig over alt i høghastighet, fører beviselig til at vi bruker enda kortare tid på kvar stad.
For å sitere Jakob (ikkje at han nødvendigvis alltid har fasiten, men…): «The growth of always-on broadband connections also encourages this trend toward shorter visits. With dial-up, connecting to the Internet is somewhat difficult, and users mainly do it in big time chunks. In contrast, always-on connections encourage information snacking, where users go online briefly, looking for quick answers.»
http://www.useit.com/alertbox/20030630.html
Jeg tror nok vi kan bli enige om at det ikke går an å generalisere over «brukeren» – det finnes ingen absolutter og brukerne er fortsatt unike. Brukergruppene er ulike, så hverken Jakob, Jared, Jeff, Rolf, Luke eller andre «usability guruer» behøver å ha fasiten alene.
Hver enkelt nytt web prosjekt sitter med en annen omverden enn det forrige – hvilket betyr at metoder og virkemidler til enhver tid bør tas opp til revurdering i en konstant kvalitetssprial – Vi bruker uttrykket å «dobbelt-loope» innen den Den lærende organisasjons 5 disipliner:
1. Personlig mestring
2. Mentale modeller
3. Felles visjon
4. Gruppelæring
5. Systemtenking
(ifølge Senges modell)
Dette har selvfølgelig også innflytelse på usability-tenkning og utførelse hvis den til hver en tid skal være up to date.