Skip to content
Kaffeprat med Mia og Nickolass: Det ingen snakker så veldig høyt om
Mia: Okei, Nickolass. Sett dæ ned. Æ har lest gjennom: Strategisk veileder til AI-kodeverktøy for norske byråer i 2025 , og det e’ dynamitt. Du lagde også en fin og oversiktigtlig AI-verktøysguide her på nettpilot.no, nice! Men før vi dykke ned i selve sannhetene, må æ spørre: Det her e’ jo et utrolig grundig stykke arbeid. Hvor starta det?
Nickolass: [Smiler] Hehe, takk Mia! Det er et kjempegodt spørsmål, for det går rett til kjernen av hvordan jeg jobber nå. Dette startet ikke med at jeg satte meg ned for å skrive et manifest fra bunnen av. Det startet med et par helt konkrete problemer jeg så byråbransjen strevde med – rundt verktøyvalg, vendor lock-in og den unike norske konteksten.
Mia: Så det var problemene som kom først?
Nickolass: Alltid. Så jeg gjorde det en moderne rådgiver gjør: Jeg formulerte disse problemene så presist jeg kunne, og ga Googles Gemini AI i oppdrag å lage en full forskningsrapport som svarte på akkurat min problemformulering. For meg er dette selve poenget. Evnen til å identifisere, forstå og formulere et problem… det er en av de viktigste egenskapene for en rådgiver i dag. Resultatet ble den rapporten vi snakker om. Så, der har du meg!
Mia: Steike. Så du har i praksis drevet med «Vibe Engineering» på et strategisk nivå! Du har satt rammene, stilt de riktige spørsmålene, og latt AI-en gjøre grovarbeidet. Det e’ jo en perfekt start på samtalen. La oss ta det første punktet i rapporten din: «Fra autofullfør til autonome agenter». Du sei at fartsgrensen e sprengt…
Nickolass: [Lener seg frem] Nettopp, Mia. Det er så mye mer. Vi snakker om et totalt paradigmeskifte. Glem den glorifiserte «autofullfør»-funksjonen. Nå har vi «agentiske» systemer – autonome agenter som selvstendig kan planlegge, kode og teste. GitHubs egen forskning viser jo at utviklere med Copilot kan kode opptil 55 % raskere. Men poenget er ikke bare fart. Det handler om at AI tar seg av all rutinekodingen, noe som dramatisk hever kvaliteten og frigjør de beste hodene våre til å jobbe med kompleks arkitektur og strategi.
Mia: Steike. Det der e’ jo en game-changer i sæ sjøl. Men så drar du det ned på jorda, til lille Norge. Det her med den norske konteksten… «Datasikkerhet som salgsfordel». De fleste tenke jo bare GDPR som et nødvendig onde. Men du snakke om «suveren AI». E det her vi norske byråan kan finne vår ‘edge’ mot de store, internasjonale gigantan?
Nickolass: Du treffer spikeren på hodet. Vi i Norge og Danmark opererer i et landskap bygget på tillit, strenge personvernregler og et økende krav om digital suverenitet. De store, populære verktøyene som Copilot er USA-baserte, men norske kunder – spesielt i offentlig sektor, finans og helse – har beinharde krav til hvor dataene deres befinner seg. Danmarks Gefion og Telenors nye AI-fabrikk er et signal om en bevegelse mot «suveren AI». For et byrå betyr dette at det å kunne garantere at kildekode og kundedata forblir på norsk eller europeisk jord, ikke lenger er en fotnote i en kontrakt. Det er blitt et hovedargument i salgsmøtet. Datasikkerhet er ikke lenger bare compliance; det er en konkurransefordel.
Mia: Den her neste trur æ svir for mange. Vendor Lock-in. At valget av Copilot i praksis e et valg av Azure for de neste fem åran. Fy flate. Det e jo nesten litt sleipt av dem? Kor mange byråledera trur du går rett i den fella uten å tenke over det?
Nickolass: Altfor mange. Man tror man velger et enkelt produktivitetsverktøy, men i realiteten velger man et helt økosystem. Verktøyene er designet for en «soft vendor lock-in». GitHub Copilot drar deg mot Microsoft Azure. Amazon Q Developer er skreddersydd for AWS. Google Gemini Code Assist er en kjernekomponent i Google Cloud. Spørsmålet byråledere må stille seg er: Har vi valgt en AI-assistent, eller har vi ubevisst valgt en sky-leverandør for de neste fem årene?
Mia: Ouch. Så til det store spørsmålet: penga. Alle e’ jo livredde for å miste fakturerbare tima. På Reddit ser man jo frykten svart på hvitt. En bruker, SandWolf96, oppsummerer det perfekt: «Problemet er mer at sjefer sparker 9, og får den 10 til å gjøre jobben til de 9. siden AI effektiviserer arbeid.» Du snur det på hodet og snakke om nye tjeneste. Korleis kan byråan unngå den fella og heller tjene mer?
Nickolass: SandWolf96 setter fingeren på den klassiske, kortsiktige tankegangen. Men de smarteste byråene ser at dette ikke handler om å erstatte folk, men om å forsterke dem. Som en annen på Reddit, asd456lol, sa det: «Folk som kan bruke det effektivt erstatter folk som ikke kan det :)». Og det er kjernen. Verktøy som Vercels v0 eller no-code plattformer som Bubble er ikke en trussel – de er en katalysator for helt nye forretningsmodeller. I stedet for å se på tapte timer, kan man skape nye, verdibaserte tjenester med fastpris. Start en helt ny avdeling for «No-Code App-utvikling» med Bubble, rettet mot SMB-markedet som aldri hadde hatt råd til et tradisjonelt utviklingsløp.
Mia: Det gir mening. Det handler om å se mulighetene, ikke bare truslene. Christian Hjellestad hos Devora traff jo spikeren på hodet i et nylig innlegg på Kode24. Han sammenligner AI med vaskemaskinen som flyttet oss fra skurebrettet. Han sier: «Poenget er ikke å slutte å vaske klær; poenget er å vaske bedre, oftere og bruke hodet på det». Det oppsummerer vel skiftet fra å selge timer til å selge kvalitet og strategi?
Nickolass: Perfekt analogi. Og det leder rett inn i skillet han lager mellom «vibbekoding (vibe coding)» og det han så treffende kaller «Vibe Engineering». «Vibbekoding» er å be en modell «sleng sammen en komponent» og håpe på det beste. Det er der frykten for dårlig kvalitet kommer fra. Men «Vibe Engineering» er noe helt annet. Som Hjellestad skriver, handler det om å starte med domenet, risikoene og kravene, og så gi AI «presise oppdrag innenfor et tydelig design». Da blir AI en dyktig fagarbeider, ikke en upålitelig praktikant.
Mia: Akkurat! Det fjerner jo også mye av skepsisen man ser på Reddit, der ButterscotchOk5339 sier at «hvis AI erstatter en koder fullstendig så var ikke den koderen mye å spare på i utgangspunktet.» Det Hjellestad beskriver er jo ikke en erstatning, men en ny rolle for utvikleren. Han forteller jo at han i en kompleks leveranse «nesten ikke skrev en eneste linje kode selv», men i stedet fokuserte på planlegging, modellering og å sette rammer. Det er jo den nye verdien!
Nickolass: Nettopp. Ansvaret forsvinner ikke, det blir bare tydeligere. Som Hjellestad konkluderer så elegant: «AI er ikke en snarvei rundt ansvar – den gjør ansvar tydeligere.» Vi som byråer må eie retningen, rammene og kvaliteten. Koden kan etter hvert skrive seg selv, men strategien, arkitekturen og sikkerheten må fortsatt eies av oss. Det er det vi selger.
Mia: Til slutt, «affiliate-illusjonen». Det her e’ jo klassisk. Alle ser for seg passive inntekta. Du punktere jo den ballongen ganske brutalt. Ka e’ det viktigste folk må forstå før de kaste bort tida si på å jakte provisjona som ikke finnes?
Nickolass: At de må gjøre leksa si. Landskapet er fullt av misforståelser. Myte nummer én: Det finnes ikke noe offentlig affiliate-program for å tjene provisjon på salg av GitHub Copilot. Glem det. Myte nummer to: Bubbles «Affiliate Program Plugin» er et verktøy for å bygge ditt eget affiliate-system, ikke for å verve nye Bubble-brukere. Moralen er: Gjør grundig research (due diligence) i stedet for å jage antatte snarveier som ikke finnes.
Mia: Takk, Nickolass. Det her blei nåkka heilt anna. Det e’ ikke lenger bare et spørsmål om «hvilket verktøy». Det e’ et spørsmål om identitet. Og det siste spørsmålet ditt, som Hjellestad egentlig svarer på… «Nå som AI kan skrive koden, hva er det egentlig byrået ditt selger?» …svaret er jo:
Vi selger retningen, rammene og kvaliteten.
Det kommer til å holde mange våken om natta. Inkludert mæ.
(Disclaimer: Inholdet er devis produsert av Nettpilots AI assistent Mia – som selvsagt er kunstig intelligens)
