Jeg har vært på forlenget hyttetur i forbindelse med Kristi Himmelfart og det var derfor først sent i går kveld at jeg fikk lest lokal-avisa Møre nytt og også oppslaget i NRK om at Ørsta kommune har ombestemt seg i saken om manglende skolefrukt i Ørsta, som jeg skrev om i innlegget Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier: Til høsten skal ordninga med skulefrukt innføres på nytt. Kilde: NRK/Mørenytt: Ørsta fyller fruktfata.

Artikkel fra NRK Møre og Romsdal: Ørsta fyller fruktfata
Artikkel fra NRK Møre og Romsdal: Ørsta fyller fruktfata

En kan ikke annet enn glede seg over at man ønsker å følge lovverket.
Personlig trekker jeg litt på smilebåndet over at både ordfører, vara-ordfører og rådmann stiller seg opp til fotoseance og presse-show for et vedtak som man utelukkende innfører fordi det er lovfestet. Men dette er pent håndverk av rådmann Jan Petter Eide.
Og rådmannen sier det han bør si:

Men det er ikkje press utanfrå som gjer at elevane igjen skal få gratis frukt, forsikrar rådmann Jan Petter Eide.
– Dersom kommunestyret hadde vore klar over kva lova seier om skulefrukt, så hadde nok budsjettvedtaket vorte annleis, seier han.

Rådmannen forteller i den trykte versjonen av Avisa Mørenytt, at dette vedtak vil koste på andre områder, og at det har konsekvenser.
Så er det sagt.

Men hvorfor ombestemte Ørsta kommune seg egentlig?
Fordi de ikke hadde noe valg – enkelt og greit.

Nå står det igjen å se hvor mange sosiale medier, lokalaviser og nettaviser som har fått med seg denne nyheten.
Uansett så har vi her en case om som handler om forvaltning av kommunalt omdømme.

Her er et eksempel på de seneste meldinger på Twitter som har relevans for Ørsta.

Omtale av Ørsta på Twitter

Kopier denne RSS integrator

Apropos fokus på omdømmebygging
Den 27. til 29. mai skal landstinget til Landssamanslutninga av Nynorskkomunar (LNK) fokusere på omdømmebygging, arbeidsinnvandring og vern kontra vekst i lokalsamfunnet.
Dette kunne være en glimrende sak å snakke om i pausene.

Hva mener du: Hadde Ørsta kommune annet valg?
Kan kurs-endringen ha noe å gjøre med det omfanget som saken fikk i media eller ville man ha foretatt denne endring om det bare hadde vært lokale opprop fra enkelte gressrøtter?

2 kommentarer til “Skolefrukt i Ørsta innføres fra høsten: Kommunen har ombestemt seg «Ikke pga. press utenfrå»

  1. Pingback: Daily News About Media : A few links about Media - Tuesday, 26 May 2009 02:54

  2. Jensen sier:

    Sølvi. E.Suongir har fulgt opp saken med innlegget Kommunalt omdømme og sosiale medier – er kommunene klar for sosiale medier:

    Hun skriver bl. a.

    Alle fra de som mottar publikum i serviceskranken til ordførere og rådmann må i fremtiden ha kunnskap i bruken av sosiale medier, og ikke minst benytte seg av disse. I tillegg tror jeg mange av disse vil ha hver sin blogg. Servicearbeideren i skranken vil ha kunnskap om hva de som henvender seg spør om og hva de spør mest om – altså den informasjonen som er mest relevant. Dette kan de skrive om i sin blogg. Når det tikker inn en melding på Twitter med spørsmål om fristen for å sende søknad om barnehageplass, kan medarbeideren sende en melding tilbake, og henvise til sin egen blogg! Politikerne i kommunen vil kunne drive valgkamp på en helt annen måte, men også stå til svars for sine valg i kommunestyret.

    Sosiale medier gir kommunene sjanse til å fange opp hva innbyggerne synes om kommunens arbeid, hvilke utfordringer man vil få i fremtiden og ikke minst hva folk utenfor kommunen syns om stedet. En kan sammenliknes med hvilken som helst annen merkevare. Alt munner ut i tillit, og akkurat i denne caset manglet den fullstendig.

    Gå til innlegget
    Kommunalt omdømme og sosiale medier – er kommunene klar for sosiale medier

    Denne er fulgt opp av Henriette Hedløv fra Halogen på LinkedIn-gruppen for sosiale medier, under overskriften:
    KOMMUNALT OMDØMME OG SOSIALE MEDIER – dårlig «krise»håndtering

    Interessant case om hvordan elendig håndtering fører til svekket omdømme i en kommune. Anbefales å lese

    Se dette er et glimrende eksempel på hvordan sosiale medier fungerer, og på hvordan en sak kan gå hen og blir til en bransjerelevant case.
    Ikke fordi noen av de innledende analyser og kommentarer var veldig omfangsrike eller nyskapende, men fordi dialogen omkring saken utvikler seg i en mer kvalifisert retning.
    Blopp – er det noen som kan følge denne opp?

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.