Skygge-AI i norske organisasjoner: En økende utfordring  

Oppdatert mars 2026

Hva er skygge-AI?

Skygge-AI nå ikke bare er en intern risiko, men snart også et lovbrudd under den nye KI-loven. Virksomheter som ikke har kontroll på AI-bruken risikerer sanksjoner.

Skygge-AI refererer til uautorisert eller ukontrollert bruk av kunstig intelligens i organisasjoner og bedrifter. Dette kan føre til alvorlige risikoer som datalekkasjer, brudd på personvernregler (GDPR), og spredning av feilinformasjon. 

Nordmenns bruk av generativ AI

Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer at over halvparten av nordmenn brukte KI-verktøy som ChatGPT, Bing Chat og Midjourney i 2025. Dette er en kraftig økning fra fjoråret.

Vi vil derfor påstå at skygge-AI nå er et massefenomen, og ikke bare noe enkeltpersoner driver med. Når en så stor del av befolkningen bruker AI privat, tar de det naturligvis med seg på jobb.
Ifølge SSB svarer 84 prosent av de som svarer på undersøkelsen at de bruker KI-verktøy privat, mens 63 prosent også bruker det i jobbsammenheng.

Her er det dog ganske store variasjoner mellom kjønn og aldersgrupper, og ganske uventet og fornøyelig er det menn i aldersgruppen 75-79 som scorer høyest på privat bruk av KI-verktøy med 100%, mens undersøkelsen rapporter at ingen kvinner i denne aldersgruppen har brukt KI-verktøy. Her må det være lov å spekulere i at utvalget av 75-79 åringer kan ha vært for lavt til å gi noen signifikant statistikk.

KPMG har i samarbeid med Norstat laget en undersøkelse som viser noen andre tall enn SSB på bruk av KI-verktøy på arbeidsplassen i 2025. KPMG konkluderer med at bruken av kunstig intelligens på norske arbeidsplasser vokser, men at det er tydelige geografiske forskjeller. Oslo ligger langt foran resten av landet, med 17 % av befolkningen som bruker generativ AI i stor grad på jobb. Til sammenligning svarer bare 7 prosent det samme i Midt-Norge. Sørlandet, Vestfold og Telemark ligger på 9 prosent.

Undersøkelsen viser også at det er de unge og lavt utdannede som går i front i bruken av KI på arbeidsplassen, mens bare 8 prosent av ansatte i offentlig sektor sier de bruker AI i stor grad, mot 14 prosent i privat sektor.

Kilder:
SSB: Slik bruker nordmenn kunstig intelligens
KPMG: AI-undersøkelsen 2025

Tromsø kommune: Et skrekkeksempel 

Den mest omtalte skygge-AI-saken i Norge er skandalen i Tromsø kommune. Kommunen brukte kunstig intelligens som hjelpemiddel i arbeidet med en rapport om ny barnehage- og skolestruktur, noe som resulterte i flere alvorlige feil: 

• Rapporten viste til forskning som ikke eksisterte 
• AI ble brukt uten tilstrekkelig kildekritikk eller kontrollrutiner 
• Saken har fått bred nasjonal omtale og førte til at kommunen måtte utsette behandlingen og iverksette ekstern gransking 
• Granskningen kostet kommunen 1.2 millioner kroner
• Saken fikk personalmessige konsekvenser ved at avdelingsdirektør for oppvekst, utdanning og kultur i Tromsø kommune, Kari Henriksen, valgte å fratre sin stilling som en konsekvens av KI-saken.
  
  
  Kilder:
  NRK: Tromsø kommune nekter innsyn i KI-skandalen  
  TV2: Kommunen brukte fiktiv forskning i skolesak  
  VG: Viser til skoleforskning som ikke finnes: – Det er helt vilt 
  Forskning.no: Da kommunen brukte KI, gikk det fryktelig galt 
  Tromsø kommune: Skal granske KI-bruk 
  NRK: Konklusjon klar: Tromsø kommune var ikke moden for å ta i bruk KI

Les også vårt første interne forslag til et en enkel AI-plan for retningslinjer i norske politiske organisasjoner.
 

Typiske eksempler på skygge-AI i norske organisasjoner 

1. Uautoriserte chatbots og AI-medhjelpere: Ansatte bruker private AI-verktøy til å utarbeide e-poster, rapporter eller kundesvar uten godkjenning. 
2. Snikinnførte AI-drevne oversettelsestjenester: Oversettelse av sensitive dokumenter med eksterne AI-tjenester uten sikkerhetsvurdering. 
3. AI-verktøy for bilde/video: Bruk av AI-bildebehandling for markedsmateriell uten avklaring av rettigheter. 
4. Automatisk møteresumé: Bruk av AI-baserte opptaker- og transkripsjonsapper på konfidensielle møter. 
5. Personlig AI-assistent: Kobling av AI-assistenter til bedriftens e-post og kalender uten IT-avdelingens godkjenning. 
6. AI for dataanalyse: Testing av AI-tjenester på kunde- eller medlemsdata uten autorisasjon. 
7. Uautorisert innholdsgenerering: Produksjon av artikler eller uttalelser med AI uten kvalitetssikring. 
8. Gratis plug-ins og utvidelser: Installasjon av AI-tillegg i nettlesere eller kontorprogrammer. 
    

Teknisk gjeld forverrer problemet 

Som påpekt i Nettpilots nyere artikkel Kunstig intelligens og digital omstilling stiller krav til norske bedrifter, kan teknisk gjeld forsterke problemene med skygge-AI. Mange norske bedrifter har IT-systemer som kan sammenlignes med et hus fra 60-70-tallet der kun overfladiske oppgraderinger er gjort. Dette gjør det vanskelig å implementere AI på en kontrollert måte, noe som kan føre til at ansatte tar i bruk uautoriserte løsninger. 
 

AI-kaoset i sensitive sektorer 

Spesielt bekymringsfullt er bruken av skygge-AI i sensitive sektorer som helsevesen, farmasøytisk industri og offentlig forvaltning. Som vi beskrev i artiklen om «AI-kaoset i sensitive sektorer«, kan ukritisk bruk av AI i disse områdene få alvorlige konsekvenser. 
 

Hvordan unngå skygge-AI? 

For å motvirke skygge-AI bør organisasjoner: 

1. Utarbeide tydelige retningslinjer for AI-bruk 
2. Implementere sporingsverktøy for å overvåke AI-bruk 
3. Tilby godkjente AI-løsninger som dekker ansattes behov 
4. Utvikle en intern AI-plan for å sikre kontroll og kvalitet 
5. Gi opplæring i ansvarlig bruk av AI, slik Nettpilot tilbyr gjennom sine AI-kurs 
    

AI-assistenter

I stedet for at ansatte bruker uautoriserte verktøy, kan organisasjoner implementere skreddersydde AI-assistenter som følger virksomhetens retningslinjer. Nettpilot kan bistå med AI-assistenter som utvikles med fokus på sikkerhet, personvern og kvalitet, og kan integreres i eksisterende systemer. 
 

EU AI Act – Ny norsk lov sommeren 2026

Norge skal implementere EUs KI-forordning (AI Act) gjennom ny nasjonal lovgivning som planlegges å tre i kraft sensommeren 2026. Loven ble sendt på høring i juni 2025. Datatilsynet har bekreftet at de vil ha en rolle i håndhevingen.

Kilder:
·       Datatilsynet: «Innføringen av EUs KI-forordning skal etter planen innføres sensommeren 2026.»

·       CMS Law: «AI Act is scheduled to enter into force in mid-2026. The Act was sent for public consultation in June 2025.»

·       HR Norge har laget en egen KI-veileder: «Forbered deg på ny lov i 2026»

Vi hjelper gjerne med råd og veiledning 

Skygge-AI representerer en betydelig risiko for norske organisasjoner. Ved å etablere klare rutiner, retningslinjer og kontrollmekanismer, kan virksomheter sikre ansvarlig og trygg bruk av kunstig intelligens. Nettpilot tilbyr både rådgivning, workshops og konkrete løsninger for å hjelpe norske organisasjoner med denne utfordringen. 

Kontakt gjerne Nickolass Jensen på tlf 40043101, hvis du har lyst på en sparringspartner i en intern Workshop.